Det startet i 1922 da Anders Pers fikk ideen om å starte et skirenn fra Berga by i Sälen til Mora i Dalarna. Løpet skulle være til minne om flukten til Gustav Erikson (senere Gustav Vasa, derav navnet) på den samme strekningen i januar 1521. Det begynte med beskjedne 116 menn til start, hvorav 112 fullførte det første året. Ved hjelp av engasjerte initiativtakere, radio og senere TV har Vasaloppet nå utviklet seg til å bli en stor folkefest med over 10 000 deltakere. Disse konkurrerer i flere forskjellige grener, slik som kvinner, menn, trim og ungdomsløp.
I dag has Vasaloppet blitt et fast årlig innslag i det nasjonale langrennsprogrammet. Hver første søndag i mars, med unntak av 2015 da det ble flyttet for å unngå krasj med VM i Falun, har løpet blitt arrangert siden 1948. Med sine 90 kilometer er det også et av de lengste løpene. Grunnet sikkerhet er det satt et maksimum på 15 800 deltagere per 2016 og med det er Vasaloppet også verdens største langrennsløp.
Kvinner i Vasaloppet
Allerede året etter, i 1923, skulle Vasaloppet se sin første kvinnelige deltager. Gymnastikklærer og fysioterapeut Margit Nordin var 26 år den gangen og måtte jevnlig gå lange turer på ski for å nå sine pasienter. Dette ga Nordin ideen om å teste sin kondisjon gjennom et helt Vasalopp. Nordin fullførte, men skapte stor ståhei med sin bragd. Med støtte fra Sveriges skiforbund, som ikke tillot kvinnelige deltagere på strekninger over 10 km, ble kvinner nektet adgang til Vasaloppet.
Dette stoppet imidlertid ikke flere kvinner fra å delta i løpet iført herreklær. I 1980 ble en slik kvinne avslørt etter et intervju på TV, og etter økt press mot arrangørene ble det i 1981 atter tillatt for kvinner å delta på lik linje som menn. Den første kvinnen etter Margit Nordin som offisielt fullførte Vasaloppet var Meeri Bodelid, som i 1981 kom i mål med den meget respektable tiden 5:28.08.
Rekorder
Da løpet først ble arrangert i 1922 gikk Ernst Alm i mål med tiden 7:32.49. Med sine 22 år står han fortsatt som Vasaloppets yngste vinner noen sinne. Siden den gang har både rekordene og gjennomsnittstiden gått jevnt nedover. Det er i stor grad vær og vind som utgjør hovedfaktorene for hvor lang tid en løper klarer å bruke på løpet, men moderne teknologi og smøring har redusert forskjellene i vinnertiden fra år til år som følge av været.
En mann som har vært viktig for Vasaloppets popularitet er Nils «Mora-nisse» Karlsson. Fra 1943 til 1953 vant han utrolige 9 løp av de 10 gangene han hadde melt seg på. Denne rekorden står fremdeles, og til tross for stadig nyere teknologi og topptrente utøvere vil den nok forbli svært vanskelig å slå.
Dagens rekord per 2016 ble satt i 2012 av svenske Jörgen Brink med tiden 3:38.41. Med det slo han rekorden fra 1998 til landsmannen Peter Göranson på 3:38.57. 2012 var også et sterkt år for kvinner i Vasaloppet, da norske Vibeke Skofterud satte ny rekord på 4:08.24.
Nordmenn i Vasaloppet
Vasaloppet er et svært krevende løp for selv den best trente utøver, det er derfor ingen liten bragd at forskjellige norske statsborgere, så langt, har klart å vinne ikke mindre enn ti ganger sammenlagt. Av disse er det fem menn og to kvinner. Ole Ellefsæter ble den første i 1971, og ikke før i 2004 fikk vi en ny norsk vinner med Anders Aukland. Langrenn må ligge i blodet deres, for i 2008 og 2013 var det broren Jørgen Aukland som vant. Siden 2013 har nordmenn vist sin styrke i løypa. Peter Eliassen vant i 2015 og John Kristian Dahl sikret seieren i både 2014 og nå nylig i 2016. I kvinneklassen står det også sterkt, og etter Vibeke Skofteruds rekordseier i 2012 vant Laila Kveli i både 2013 og 2014.